Ranheim Fotball Topp

Om Juniorlaget

Vintersesongen
Så langt har det gått svært bra. Vi har spilt syv kamper uten tap. Kvalifisert oss til første divisjon. Vi er også klar for første runde i NM etter å ha slått Alvdal 4-1. I snitt har vi scoret ca fire mål per kamp – mens vi til sammen bare har sluppet inn fem mål. Litt satt på spissen har motstanderne blitt feid av banen. Det må imidlertid føyes til at vi så langt ikke har møtt de aller beste lagene.

Forventninger foran den kommende sesongen
Dette er den mest spennende troppen jeg har hatt siden jeg begynte som trener i Ranheim for tre år siden. En plass blant de fire beste er et naturlig mål. Stallen er homogen. En kompisgjeng som bryr seg om hverandre – men som også krangler med hverandre (slik skal det være). Som liker å vinne. Guttene har imidlertid en fellesnevner: RIL-logoen. Laget er viktigst. 



Styrke/svakheter
Laget har ingen konkrete, tydelige svakheter. Selvsagt er det mye som kan forbedres – i prinsippet nesten alt. Det er imidlertid en ung gjeng, og unge spillere kan påvirkes av forhold utenfor banen, eksempelvis dersom man får lovnader som ikke holdes. Dannes det forventninger som ikke blir tilfredsstilt kan det slå negativt ut.

Spillere med stort potensial
Aleksander Foosnæs, som bare er 94-årgang, er en spiller med et meget stort potensial, og som kan nå svært langt. Jeg forventer meg også mye av siste års juniorene, Håkon Stensaas, Øyvind Clausen og Thomas Hanssen, som alle er meget talentfulle. Disse får hospitere med A-laget, noe som er svært positivt. Det er også mye spennende i den midtre årsklassen (93) – eksempelvis Andreas Rye som har et stort tempo og et imponerende rykk.

Langsiktig mål for Ranheims juniorlag
Ranheim bør ha som mål å være nummer to i byen etter Rosenborg – også når det gjelder juniorlaget.  Vi bør være hovedklubben for naboklubbene – noe som imidlertid forutsetter et godt samarbeid med disse klubbene. Så lenge A-laget spiller i Adeccoligaen vil det selvsagt bli vanskeligere for juniorspillerne å spille seg inn på førstelaget sammenlignet med klubbene som holder til i 2. divisjon. På den annen side bør det være mer spennende for juniorspillerne å strekke seg mot Adeccoligaen enn 2. divisjon. Gis spillerne muligheter vokser de. Så hvorfor skulle de ikke lykkes – i det minste noen av dem. Byåsen og Strindheim har hatt flere gode junior årganger – men få av disse spillerne har tatt overgangen til høyt nivå som senior.
 

A-laget – betydningen av opprykket

For juniorlaget:
At A-laget rykket opp kan bety en fantastisk ”drive” for klubben. Dette gjelder også for juniorlaget – forutsatt at juniorene involveres og får sjansen til å vise seg fram. Å ha gode spillere nært oss kan også gi pedagogiske gevinster. Man lærer av å se gode spillere trene og spille. For Trøndersk fotball
Opprykket er også viktig for de nest best spillerne i Rosenborg. De som ennå ikke er modne for A-laget. Ser vi på det som har skjedd så langt i år er det imidlertid et paradoks at noen spillere har gått fra Rosenborg til Ranheim – samtidig som Rosenborg har hentet inn egne juniorer, samt juniorspillere fra andre klubber, og som har gått inn på A-laget, eksempelvis Gjermund Åsen som kom fra Strindheim foran denne sesongen. Ranheim i Adeccoligaen bør imidlertid bli en kjempeviktig utviklingsarena for talentfulle trønderske spillere.

Er det plass for flere trønderske lag i Adecco?
Ja, absolutt. Skal noen lykkes kreves det imidlertid at man er villig til å se litt framover. Samarbeid mellom klubbene vil være nødvendig. Eksempelvis mellom Levanger og Steinkjer i nord-fylket. I Trondheim kan kanskje Kolstad og Byåsen være aktuelle samarbeidspartnere. For å få dette til kreves imidlertid en porsjon med Stalinisme. Noen må styre. Samtidig må noen være villig til å ofre seg – dvs. akseptere at talentene går til andre klubber. Det siste kan nok bli vanskelig å få til.

Spillere som vil hevde seg i Adecco
Begge keeperne er svært gode. Spesielt Andreas Lindberg er super. Jeg liker også Ole Kristian Kråkmo som er en pasningssterk midtstopper. Likeså har jeg sansen for Espen Sødahl, en duellsterk midtbanespiller med godt blikk. Martin Grønning og Daniel Krogstad er også gode spillere som det skal bli spennende å følge den kommende sesongen. 

Holder Ranheim plassen?
Ja, jeg er optimist og tror vi kan havne godt over midten. Får laget en god start og fin flyt de første kampene kan det bli fryktelig spennende.

Fotballfilosofi

Spillesystem
Systemet er ikke så viktig. Min filosofi er at spillesystemet må tilpasses spillernes ferdigheter. I utgangspunktet spiller vi 4-3-3, men vi kan også spille 4-2-3-1

Hva skal kjennetegne lagene som Jan Larsen trener?
Laget skal gå hurtig i angrep. Bredden skal brukes. Spillet skal resultere i mange innlegg foran boks, og det skal også være trøkk innenfor boksen. Spillestilen skal være tydelig.
På 70-tallet fikk jeg oppleve å trene under Georg Curtis. Selv om han hadde suksess med Rosenborg, spesielt gjaldt det forsvarspillet, så har jeg ikke sansen for alle hans metoder. Dette gjaldt bl. a. kondisjonstreningen, hvor han praktiserte en del snodige løpsøvelser. I min fotballfilosofi bør all trening foregå med ball – også kondisjonstreningen. Mannen hadde imidlertid noen morsomme vaner. Han brukte alltid lue. Unntaket var når han ble sint. Da tok han den av. Dette var et signal til spillerne om at han virkelig var forbannet og misfornøyd med et eller annet – og at en skjennepreken var i vente.

Kjennetegn ved Jan Larsen som trener
Jeg mener kommunikasjonen med gutta er bra. Har god oversikt. Er tydelig når det gjelder å vise hva jeg vil. Noen ganger kan jeg imidlertid kan jeg være ”hestpeis” – spesielt når spillerne ikke yter nok eller tar feile valg. Av og til kan jeg nok oppleves som ”busemann”.  Noen sjeldne ganger har det gått litt overstyr. Da har jeg i etterkant tatt selvkritikk overfor spillerne. Når det gjelder engasjement forsøker jeg å følge Eggens råd om maksimalt være sinna ett sekund av gangen.

Egenskaper du ser etter hos spillerne
Gode holdninger er viktig. Likeså kompetanse på egen kropp. Gode basisferdigheter er selvsagt viktig. Det hjelper selvsagt å være rask på banen. Det samme gjelder evne til omstilling. Spillerne må kunne ta rettledning – men også være kritisk. Jeg ønsker absolutt ikke spillere som finner seg i alt. Det skal være lov å være uenig. 

Kan alle bli gode?
Alle kan bli gode. Samtidig er en grense hvor god man kan bli. Talent spiller selvsagt en viktig rolle for hvor langt den enkelte til slutt kan nå – men det avgjør ikke alt. Trening og atter trening er viktig. Per Ciljan Skjelbred hadde med seg ballen over alt mens han var yngre. Foreldrene hans var ikke gode fotballspillere. Markus Henriksen trente masse timer på banen. Han hadde imidlertid foreldre som var gode både i fotball og håndball.  Det er vel ikke mer komplisert enn at både medfødt talent og treningsvilje spiller en rolle for hvor god man blir som fotballspiller.  

Råd til unge spillere
Hold på mye med ballen – spesielt når man er ung. Spill mye fotball på løkka. Å bli god med begge føttene er ikke avgjørende – men kan bli en viktig spisskompetanse. Det kan også være lurt å drive med andre idretter. Spesielt gjelder det aktiviteter som stimulerer koordinasjon, rytme og lignende egenskaper.  

Andre tanker om spillerutvikling
Spillerutvikling handler ikke bare om kvantitet – men også om kvalitet. Desstuen kan andre faktorer, som søvn, mat osv. spille en viktig rolle.  For en 17 åring handler det ikke bare om fotballen. Trenerens oppgave er å legge til rette for spillerutviklingen. Dette innebærer også konstruksjon av gode øvelser. 

Om Jan Larsen

52 år.
Gift.
To barn; Bendik (92-årgang) som spiller på Ranheims juniorlag og Even (90-årgang) som spiller på A-laget til Tiller.
Yrke: Lærer på Adolf Øyen skole, i gymnastikk og samfunnsfag

Trenerkarriere
Trenerkarrieren startet i 1972 da jeg trente miniputtelaget til Rosenborg. Deretter fortsatte jeg å trene aldersbestemte RBK-lag i flere år. Sesongen 1986 trente jeg seniorlaget til Støren. Etter det var det pause i trenergjerningen fram til 1996, da jeg begynte å trene lagene til egne unger – noe jeg har holdt på med siden. 

Mål som trener
To ganger har lagene mine vunnet Scania cupen. Det var kjempestore opplevelser.  
Det gir også en stor tilfredsstillelse å se tidligere elever lykkes senere i karrieren.

Trene seniorlag
Jeg kan nok tenke meg å trene et seniorlag – men det er ikke noe mål i seg selv. Det er mer enn nok utfordringer å trene juniorlag. Det faktum at juniorlaget er åpent i begge ender er i seg selv en ekstra motivasjon.  Lysten til å være heltidstrener er imidlertid til stede. Men det kan like gjerne være for et juniorlag som for et seniorlag. 

Å være trener for laget til sin egen sønn
Noen ganger kan det være problematisk. Det er alltid like lett for han å ta korreksjoner fra faren som for de andre spillerne. Hvorvidt han tas ut på laget – eller tas av banen – avhenger av hva som er best for laget. Han tas av når han spiller dårlig – eller når det er best for han. I likhet med de andre spillerne vil han noen ganger ha behov for korreksjoner.

Favorittlag / favorittspillere
Manchester United er favorittlaget. Spilleren over alle spillere er Bryan Robson – Uniteds tidligere midtbane sjef – som ikke har hatt like stor suksess som trener som han hadde på banen. De fleste ihuga supportere av en bestemt klubb har sine hat-klubber. For Jan er det Chelsea og Real Madrid. Han avslører at han er helt overbevist om at spillerne i disse klubbene er mer tilbøyelig til å bruke tjuv-triks enn heltene i Manchester United – eksempelvis filme seg til straffespark. På den måten mener han at spillerne i Chelsea og Real Madrid framstår som dårlige forbilder for norske talenter.   

Utenom fotballen
En god del av tiden tilbringes på familiens hytte – som for øvrig er av den gammeldagse sorten med utedo og vann i brønnen. Jeg er glad i å lese. Er svak for historiske romaner. Sirkelens ende av Tom Egeland står høyt i kurs. Likeså Dan Browns romaner. 

Film
Jeg foretrekker filmer som handler om historiske og menneskelige konflikter.  Av de som har gjort sterkest inntrykk er Cal og Fifty dead man walking. Begge tar utgangspunkt i konflikten mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland. Aberdeen, med bl. a. Stellan Skarsgård kommer også høyt på lista. 

Musikk
Musikksmaken omfatter mange. Av de som jeg liker best, kan nevnes Beatles, Stones, Neil Young, The Band, Bowie, ACDC, Deep Purple, Judas Priest, Meat Loaf