Ranheim Fotball Topp

Er det artig med all rosen, Andreas?
Tja, det er nå greit for min del, men jeg tenker ikke så mye på det. Det viktigste er at det har gått bra for klubben, mye bedre enn det mange trodde på forhånd. Men vi må legge spilte kamper bak oss og konsentrere oss om neste kamp – og ikke om tabellen.

Fortell litt om den enhåndsredningen som ingen av de som var i Abrahallen søndag, glemmer?
Alta angrep på sin høyre side og fikk slått et innlegg som nådde en umarkert spiller på 5-meteren. Han traff godt med hodet, men jeg fikk heldigvis slått den ut med høyrehånda til corner. Det var nære på scoring, men husk at vi trener på dette hver dag, og da er det fint å få det til i kamp. Så er det naturligvis også litt snakk om tur og utur – men jo mer du trener desto mindre utur har du!

Har du alltid vært keeper?
Ja, jeg var keeper fra jeg begynte som liten gutt med fotball i Stockholm. Da jeg var 8 år, flytta vi til Skellefteå i Nord-Sverige. Her var jeg keeper oppover i klassene, helt til jeg reiste til Norrkøping og spilte der tre år i Superettan. Deretter var jeg tre år i Sundsvall, de to første spilte vi Superettan og det siste i Allsvenskan, før jeg kom til Ranheim.

Hvordan synes du nivået er i Adecco-ligaen?
Det er en hard liga, og jeg synes det er større tempo og mer fysisk spill her enn det er i Superettan, der det legges mer vekt på ballbesittelse. Men totalt er det noenlunde samme nivå når det gjelder fotball i Sverige og Norge.

Hva med Ranheim videre utover i sesongen?
Vi har tatt flere steg i år i forhold til i fjor, og det er klart at vi startet på et langt høyere nivå i januar i år enn i fjor. Det har vært et helt annet trøkk på treningene, vi har vært flere og bedre spillere, og jeg må si at det er et fantastisk driv i gjengen. I Ranheim er det spillere som vil opp og fram, det vil si bli bedre. Og så er det naturligvis viktig at vi har rutinerte og tydelige trenere med Per Joar i spissen som vet nøyaktig hva som skal til for å nå det nivået som kreves. Vi har gått en vei i Ranheim siden januar 2009, nå må vi bare fortsette i samme retningen, da kan dette bli bra, avslutter Andreas Lindberg med vanlig stoisk ro.