Ranheim Fotball Topp

Vi har fått beskjed om at avgang er kl. 12.00 presis og har innfunnet oss i god tid. Mister punktlighet himself, Andreas Lindberg, dukker opp først sammen med Espen Sødahl. Etter hvert kommer de andre. Puljevis. Perry teller opp, finner ut at alle har ankommet, og vi kan sette kursen inn porten.

Fasilitetene ved Helitrans-terminalen minner lite om Heathrow. Ingen coffee-shop i sikte. Drømmen om en dobbel espresso før avgang er bare å glemme. Ikke en gang en kaffe automat er å oppdrive. Fasilitetene inne i flyet står i stil. Dette er så langt fra business class som det er mulig å komme. Beinstrekk kan en bare glemme. Men skitt au. Vi skal på fotballkamp. Ikke på luxusferie.    

Flyet som skal bringe oss til hovedstaden

Denne mannen har reist med fly før

Kapteinen i dyp konsentrasjon

Noen sover

Noen må sitte alene - bakerst

En litt utydelig sydenturist forvilla seg også inn på flyet

En drøy time senere er vi framme på Gardermoen. Sommerværet ble igjen på Værnes, men bagasjen kommer raskt. Neste etappe er busstur inntil Helsfyr hotell, hvor vi setter til livs en lunch.

Så begynner forberedelsene mot alvoret. Kampen. Det er derfor vi er her. Spillere og støtteapparatet samles. Perry gir sine instrukser. Laget presenteres. Taktikken brettes ut. Den som skal sørge for at vi tar med oss poengene hjem. Spillerne lytter. Tenker. Klarer vi å gjennomføre dette?

Etter at Perry er ferdig er det tid for ”dagens ord”.  En Perry-greie som han brakte med seg fra dag én i Ranheim. Spillerne skal framføre noe for de andre. Oppgaven går på omgang. Den kunstneriske friheten er stor: Synge. Lese høyt. Fortelle en morsom historie. Alt er lov. Denne gangen er det Robert ”Brandy” Stene som skal i ilden. Robert har gitt seg poesien i vold. Han har skrevet dikt. Om kampen i dag – inspirert av at den finner sted dagen før dagen. Han treffer. Tilhørerne er imponerte og tilkjennegir det. Robert kan ikke bare score mål. Han kan dikte.  En poet ble oppdaget. På Helsfyr hotell, søndag 16
mai 2010, klokken 16.20.

Sjefen sjøl forklarer

Laget

Det enkleste er ofte det beste

Poeten

Deretter settes kursen til gamle ærverdige Bislett stadion, hvor stjerner som Sebastian Coe, Ron Clarke, Amund Sjøbrend, Per Ivar Moe, Rolf Falk-Larsen, og selvfølgelig også Hjallis, har herjet. En bane som oser av verdensrekorder. For noen år siden ble stadion restaurert. Likevel har den sine mangler. Jan Erik Vold (dikteren  - ikke vår egen) sørget nemlig for at tilskuerne ikke er beskyttet mot skybrudd. Store deler av tribunen mangler nemlig tak. Nostalgi var viktigere enn komfort. Men i dag bryr vi oss ikke om slike ting. Dersom det er et problem – er det ikke vårt problem.

En del av prosedyren før kampene er å inspisere gresset. Alle er enige – også Lyn-spillerne – om at det burde vært kortere.  

Så er kampen i gang. Ranheim er godt med. Vi ypper oss mot klubben fra beste vestkant. Ropene fra Bastionen, supporterklubben til Lyn, skremmer oss ikke. Vi skaper sjanser – og snart gir det resultater. Først smeller det fra Robert Poet – på et frispark selv ikke David Beckham kunne gjort bedre.
Få minutter senere må Lyn forsvarerne stoppe Michael Jamtfall med ulovlige midler. Straffe. Robert fyrer av igjen og lar ikke en gang keeperen få kjenne lukten på ballen.
Herregud vi leder 2-0. Over laget som i fjor holdt til i Tippeligaen. Som for noen år siden ledet den samme Tippeligaen med et hav av poeng til neste lag. Som antakelig hadde vunnet Tippeligaen den sesongen, hadde det ikke vært for at de hentet inn en kroatisk trener som trodde han skulle til Norge for å holde på med husmorgymnastikk – ikke for å trene et fotball lag.  

Men kan dette holde? Det er jo forbasket lenge igjen.  Sekundene går. Blir til minutter. 2-0 til pause hadde vært betryggende – men så skjer det som ikke skulle skje. Lyn reduserer.

Pausen brukes til å sende bilder hjem til nettredaktøren. Tiden går fort. Teknologien fungerer ikke så effektivt som en ønsker. Når bildene endelig setter kursen nordover, og vi igjen kan bevege oss ut mot banen er andre omgang ti minutter gammel. Stillingen er uforandret. Ranheim leder fortsatt 2-1, men vi liker ikke det vi ser. Lyn blir stadig farligere.

Så skjer det som ikke skulle skje enda en gang. Et langt innkast blir ikke skikkelig klarert. En lobb går over alle spillerne, inklusive Andreas, men sniker seg så vidt under stolpen. 2-2. Nord-norske kraftuttrykk hentes fram. Der røk 17 mai festen. Og vi som var så nær.  

Ja, ja. Ett poeng med hjem fra hovedstaden er jo ikke så verst. Lyn har tross alt hatt en del sjanser. Vi får prøve å hindre at de putter flere. Men det røyner på. Kaptein Sandvik klarer så vidt å hindre at en Lyn spiller får ballen servert på sølvfat foran åpent mål. Puh. Dette er for nervepirrende. Klokken sniker seg av gårde.  

Så skjer det vi håpet skulle skje. Robben klarerer ballen ut av forsvaret. Poler den framover – helt opp til Lyn-keeperen. Jo Sondre, som har kommet inn, bobler over av energi og tvinger  keeperen til å kvitte seg med ballen litt raskere enn han liker. Derfor havner den hos en medspiller som ikke er helt våken. Robben har oppdaget at backen befinner seg i dvale, noe han utnytter maksimalt. Plutselig er ballen hans. Han fosser fram mot mål. Vi vet hva som vil skje før det skjer. Robben mot keeperen er rått parti. 3-2. Vi leder igjen. Herregud.

Nå begynner den verste perioden. 10 minutter gjenstår. Nå går tiden sakte. Uendelig sakte. Dette kan ikke være rett. Et ur skal da ikke gå så sakte. De siste ti minuttene varer jo like lenge som de første åtti ……fire minutter overtid…var det virkelig nødvendig å legge til så mange minutter?

Men så. Endelig hører vi den vakre lyden av en fløyte. Vi har vunnet! Poengene er våre. Kåre Willoch, Lillebjørn Nilsen, Albert Nordengen og alle dere andre vi forbinder med Oslo. Hør etter! Vi har et budskap å meddele! Ranheim har slått Lyn 3-2. Dagen før dagen. På denne fotballens julaften har poengene blitt våre.

Et herlig syn

Seieren er vår

Treneren er fornøyd

Etterpå er det bare smil. Spillerne takker trønderne på tribunen for støtten.  Veloppdragne Lyn-gutter fra beste vestkanten takker høflig for kampen.

I garderoben gir Perry guttene tillatelse til å feire når de har kommet hjem. To pils er kvoten de får tildelt. En søknad fra Peder om å bytte ut pilsen med konjakk avslås umiddelbart. To pils er to pils. Sånn er det. Trenerne planlegger også å slå seg løs. Rødvinsglassene skal på bordet i Stjørdal og Klæbu – for å tømmes.  

Flyet skal gå fra Gardermoen – men vi er allerede i luften lenge før ankomsten til flyplassen. Der skal vi bli noen dager. Under innflygingen til Værnes påminner turbulensen oss om at vi befinner oss i et lite propellfly. Men pytt, pytt. Et lag som har hentet tre poeng på Bislett tåler litt turbulens over Hommelvik.