Ranheim Fotball Topp

Spillermøtet starter med at Otto tar for seg taktikken på dødballene. Oppgavene fordeles. Hvem skal markere hvilke soner osv. Oppgavene er imidlertid velkjente. De har allerede vært brukt med suksess i 11 Adecco-kamper. Ingen grunn til å endre en vinnerformel, avslutter Otto.

Så er det Perrys tur. Han har ordet i sin makt fra første stund. Her skal det bygges selvtillit. Intet virkemiddel skal være uprøvd. Spillerne får høre at dette klarer de – om de gir 100%. Hvis noen hadde ideer om at Bodø Glimt er et lag som består av kvalitetsspillere blir slike forestillinger revet fra hverandre umiddelbart.

Glimt spillerne kan ingen ting. De var visst i Tippeligaen i fjor, men er på vei nedover. Laget er skrapt sammen fra bygdene omkring Bodø, og består av alt annet en talentfulle fotballspillere. Når vi setter i gang vil Glimt opptre som en jordbor som bare graver seg dypere og dypere nedover. De vil spille så dårlig at hjemmepublikum vil pipe mot sine egne.

Sånn gjør vi det på dødballer

Laget og taktikken som skal sende talentløse Glimt ut av cupen

Etter at Perry er ferdig sitter vi med en følelse av at Ranheim kunne sendt guttelaget sitt ut på banen, med bind foran øynene, og likevel tatt hjem seieren.

Ranheim, derimot, er gode. Steikandes gode, får vi høre på Mosjøendialekt. Så gode at Bjørn Hansen, Glimts trønderske trenerkonsulent ikke en gang våget å komme oppover for å se kampen, i følge Perry. Han er så sikker på at dette vil gå veien at Basma, som er hjemme i Trondheim har fått beskjed om å fyre på grillen til vi returnerer.

Her fikk nettredaksjonen følelsen av å ha oppdaget en selvmotsigelse i hovedtrenerens resonnement. Hvis Bodø Glimt er så dårlige, hvorfor er det da så viktig å gi 100%. Mot et sånt lag kan jo hvem som helst bade seg til seier. Vi velger imidlertid å tie. Noen ganger er det best å holde kjeft.

Til slutt er det Michael sin tur med dagens ord. Han snakker om motbakker i poetiske formuleringer. Om at motbakker er til for og forseres. Budskapet når fram. Guttene er enige. Denne motbakken skal vi bestige sammen.

Våget han virkelig ikke komme nordover for å se kampen?

Deretter settes kursen mot Aspmyra. Banen hvor flere generasjoner Berg har herjet. Hvor Harald Berg, Arne Hansen og Terje Mørkved samlet Nord-Norge til ett fotballrike da de vant cupen og sendte laget til eliteserien. Det er historie. Nå skal det skapes ny historie.

Så er kampen i gang. Vi er ikke helt på stasjonen i første omgang, i det minste offensivt. Glimt har ballen mesteparten av tiden. Heldigvis blir det ikke mange sjanser av overtaket.  Pausen kommer litt befriende. Skal vi nå fjerde runde holder ikke dette. Det må skapes sjanser. Like etter at andre omgang er i gang får vi uventet hjelp. Glimt forsvarerne roter det skikkelig til for seg selv. Hvorvidt det er selvmål eller om Daniel er sist på ballen er vi ennå ikke sikre på. Men det driter vi i. Det står 1-0 til oss. Vi bukker og takker. I fotball er det resultatene som teller.

Nå begynner det også å se bedre ut spillemessig. Vi tar tak i kampen. Pasningene treffer medspillere. Sjanser skapes. Troen på at dette skal gå, kommer sigende. Minuttene sniker seg av sted. Bodø Glimt ypper seg av og til – uten at vi blir redde.

Kåre psykes ut	Glimt er på etterskudd

Kapteinen rydder unna

Men så skjer det. Glimt får corner. Peder, som har slitt som en galeislave vokter stolpen, men er uheldig. Headingen fra Zakariassen kommer litt for raskt. 1-1.

Vi må begynne på nytt.  Minnene fra fjorårets tredjerunde kamp mot Fredrikstad vekkes til live. Da leda vi 3-1 i 89 minutter – for så og tape 3-5 etter ekstraomganger. Vi frykter det verste. At målet skal gi Glimt ny energi. Men det skjer ikke. Ikke bare holder vi unna – vi skaper muligheter. Jo Sondre er nær ved å sende oss videre med en heading like før slutt.

Ekstraomganger. Orker vi det? I helga kunne Glimt spillerne hvile seg pga. streiken – mens våre gutter måtte slite mot Strømmen. Frykten viser seg imidlertid å være ubegrunnet. Ranheim tar kommandoen. Etter fire minutter kommer belønningen. Ole Kristian, som erstattet en skadet Erik Malmo fosser oppover vingen og sender ballen inn i feltet. Til slutt finner den foten til Kenneth Dokken. 2-1. Vi elsker deg Kenneth!!!!!!!! Nå er du helten over alle helter. Vår helt!

Nå starter den verste perioden. Pulsen ligger mellom 220 og 240 hver gang Glimt kommer over midtstreken. Selv om vi er nervøse, ser vi at vi har kontroll. Glimtforsvarerne har gått av stasjonen og slurver. Det er vi som skaper flest sjanser. 20 sekunder før slutt kunne det imidlertid gått galt. Thiego Martens header i stolpen. Herregud det var nære.

Så er kampen over. Nå tar de meningsfylte ordene pause. Det vi forsøker å lage av ord blir til grynt, som like gjerne kunne kommet fra beboerne i en dyrehage. Tonefallet må imidlertid ha avslørt vi som laget dem var glade. Steikandes glade. I garderoben er det jubel. Perry gir spillerne tillatelse til å ta seg en fest. Denne gangen uten restriksjoner. Basmas grillopptenning var ikke forgjeves.  

Ord	blir	overflødige

Matchvinneren	En glad midtstopper fra Vuku

Vi klarte det!	En emosjonell svenske	Det var ikke hennes dag i dag

Vi tar farvel med spillerne og setter kursen mot flyplassen. Mens vi venter på at DY-157 skal bringe oss til Værnes får vi øye på et vakkert syn. Et syn som er mye vakrere enn kveldsola over Bodø:
Et chartret fly, fylt med 19 spillere/lagledere som tar av mot sør – med kurs retning Ullevål.

På vei	mot Ullevål

Til slutt en melding til Gunnar Guldberg, Ha dressen i beredskap. Til høsten kan det bli fest!