Med jevne mellomrom skal hovedtrener Per Joar Hansen dele sine tanker om Ranheim og fotball generelt med oss. I dette første innlegget får vi høre om Perrys tanker om det å være fotballtrener...

Jeg har mange ganger blitt spurt om hva det egentlig innebærer å være fotballtrener på toppnivå. Hvorfor utsetter man seg for dette, når man kunne hatt en behagelig 8-16 jobb med fri i helgene, og lange sommerferier?

Svaret mitt er: Det å være fotballtrener er en fantastisk jobb! Man får være del i en større sammenheng, der målet er å få fram det beste i både enkeltspillere og lag, i den klubben man til enhver tid er trener. Jobben kan noen ganger synes å være ganske så abstrakt. På sett og vis har man som trener noen ganger tanken om å jobbe mot uendelighet. Kravene er store, og oppgavene som sagt mange. Vi skal skape en vinnende enhet av en ”haug” ulike individer, motivere dem, finne en spillestil og organisasjon som skal kunne passe spillergruppa så perfekt som mulig ut i fra deres ferdighetsnivå. Vi må i tillegg beherske elementær medisin/anatomi/helselære, ha internasjonalt overblikk, gjerne kunne snakke et par utenlandske språk, ha psykologisk innsikt, være dyktig kommunikator i massemedia, kunne mye om ledelse og organisasjonsutvikling og i tillegg ha en ekstremt stor arbeidskapasitet.( I tillegg må man kunne tåle ”bøtter” med kjeft fra ulike hold og kanter) I sum blir dette mer en livsstil, enn en vanlig 8-16 jobb.

Men som alt annet i livet blir man ikke valgt til jobben, men spurt! I en sånn setting, har man selvsagt valget å svare ja eller nei.  Det å jobbe med prestasjonsutvikling på mikro og makronivå, hver eneste dag, sy dette sammen til en helhet, der ørsmå marginer skiller mellom suksess og ”fiasko”, er det som tiltaler meg. Noen av marginene kan man kontrollere både individuelt og kollektivt, mens andre faktorer har man null påvirkning på. Det å leve i dette spenningsfeltet, vil mange kalle en form for ekstremledelse, og det er vel det, det er!

Jeg har mange ganger før sagt, at jeg har stor respekt for yrket mitt. Det at det er så marginalt og komplekst, gjør at flaks/uflaks kan ha mye å si for om et lag skal gå helt til topps, eller bli nummer 5. Men når det er sagt, er det utrolig mye man lærer som trener etter hvert. Man blir dyktigere og dyktigere til å ha fokus på det viktigste av det viktige, og prioritere deretter! Man blir helt enkelt bedre og bedre, desto eldre man blir. Fotballtrener er ikke noe man er, men noe man blir gjennom erfaring, sa Nils Arne Eggen en gang. Etter å ha holdt på en stund, kan jeg ikke annet enn å gi han 100 % rett i det. (men som min gode trenerkollega Reidar Vågnes sa, er det viktig å tenke på følgende: Mange går gjennom livet og erfarer, men de lærer aldri!) Jeg var på et meget interessant foredrag her en dag med Odd Reitan i Rema 1000 som sa: Etter å ha jobbet 12-15 år innen Remasystemet, er man i posisjon til å ta avgjørelser.(flesteparten av avgjørelsene som blir tatt, skjer  gjennom intuisjon som man utvikler gjennom erfaring)  

Selv har jeg hatt flaks og fått lov å jobbe sammen med, og blitt trent av mange dyktige trenere (Reidar Thingstad, Terje Sandmæl, Per Drage, Per Vikan, Geir Breiland, Bjørn Eiring, Jarle Benzen, Roar Eidem, Jens Rosenlund, Einar Sigmundstad, Arne Dokken, Harald  Sunde ,Nils Arne Eggen, Bjørn Hansen, Tom Åhlund, Janne Westerlund, Otto Ulseth, Morten Guldbrandsen, Trond Hansen, Håkon Jørgensen, Tore Fredlund,  Jon Konstad, Jon Ole Laukholm,Morten Eidem,  Patrick Walker, Per Olof Eifendahl,  Pelle Ljungstrøm,  Fimpen Svensson, Ola By Rise, Rune Skarsfjord, Sturla Voll, Geir Hansen, Frank Mathisen, Mika Sankala, Bård Wiggen, Robin Straumbotn, Kjetil Høsøien, Christer Basma, Reidar Vågnes, Stig Winsnes og Ståle Bratseth.  Hver og en av dem har gitt meg fotballfaglige bidrag til hvordan lag og enkeltindivider kan forbedre sine prestasjoner.  Ingen av dem har hatt fasiten på fotball(foruten Nils Arne), Men felles for dem alle, er at de har hatt/og har, noe og lære bort! Alt det jeg selv har lært og erfart, forsøker jeg (sammen med mine medtrenere) å implementere inn i årets spillergruppe. Hva skal vi bli bedre på teknisk, taktisk, fysisk, psykisk og psykososialt i 2010? Vi bruker 80 % av det vi gjorde bra i fjor, og forsøker deretter å finne 15-20 % forbedringspotensial fra 2009 på de områdene vi kan gjøre noe med, og som ikke koster penger!

Vi i Ranheim jobber hardt for å bli bedre hver dag. Vi i trenerteamet legger til grunn for, at det vi jobber med til daglig skal være fotballfaglig begrunnet, og forankret i en fotball filosofi som vi tror 100 % på. Vi har allerede bestemt oss for hva vi skal bli bra på, deretter skal vi prøve å bli bra på det vi skal bli bra på!  Det å være trener/e, består i være fokusert på dette, på hver eneste trening. Være nøye med detaljene, være klar og tydelig på retningen vi jobber mot, holde stø kurs og tro på det vi holder på med.  På bakgrunn av dette, skal vi i trenerteamet gjøre alt vi kan for at Ranheim skal kunne flytte fram sine posisjoner ytterligere i løpet av 2010. Men litt flaks, behøver vi selvsagt på veien om vi skal kunne nå våre målsettinger. På den annen side, er det rart hvor mye flaks de som jobber hardt og målrettet hver eneste dag, egentlig får……

Fotballhilsen
Perry

Per Joar Hansen

15.02.2010

Del denne

Det er 1 kommentar til dette innleggetSkriv kommentar

Avatar

Hei!
Veldig fornuftig og inspirerende. Jeg er 21 år nå og vurderer å bli fotball-trener på fulltid, om det i det hele tatt er mulig. Mitt spørsmål er vel hva slags utdanning har du tatt for å komme dit du er i dag?
Mvh
Kristoffer

Kristoffer

17.03.2011

Skriv kommentar


Ranheim fotball benytter seg av gravatars.