Ranheim Fotball Topp

Dersom man skal beskrive Otto Ullseths merittliste innen fotballverdenen, er Hans Rotmos formulering ”virri me på mangt” svært dekkende. I tillegg til å ha vært assisterende landslagstrener sammen med Drillo, har han trent en rekke klubber på ulike nivåer. Som seg hør og bør for en fotballtrener, har han også opplevd å få sparken, slik det skjedde i Tromsø for noen år siden.

Nå har Drillo gitt oss en god start på EM-kvaliken. Vi var derfor interessert å høre hvilke refleksjoner hans tidligere assistent har gjort seg etter de to første kampene. Ser han konturene av et landslag som kan hevde seg like godt som på 90-tallet? Er det realistisk at Norge igjen kan kvalifisere seg til et sluttspill? Dette var noen av problemstillingene vi ønsket svar på.

Otto mener de første to kampene har avslørt både positive og negative elementer. Han strekker seg til at vi kanskje ser konturene av et landslag på nivå med det som nådde tre sluttspill i perioden 1994 – 2000. 
- Resultatene har vært gode. Det kollektive vi har sett i disse to kampene er jeg også fornøyd med. Forsvarspillet har vært fantastisk bra. Absolutt på nivå med hva landslaget presterte på 90-tallet.

Når vi kommer inn på angrepsspillet, er han imidlertid ikke like fornøyd.
- Ingen kan være fornøyd med angrepsspillet når man nesten ikke skaper sjanser. Han går så langt som å karakterisere angrepsspillet som fattig.

Kritikken går både på at det har vært for dårlig bevegelse uten ball, samt at spillerne har vært for upresise med ballen.  
Etter å ha tenkt seg litt om stempler han imidlertid angrepsspillet i den andre omgangen mot Island som godkjent.  Misnøyen med angrepspillet vi har sett til nå betyr imidlertid ikke at han svartmaler situasjonen.
- Vi har angripere i emning, og som kan utvikle seg til å bli store.

Her trekker han spesielt fram Erik Huseklepp, som i følge Otto står fram som en kombinasjon av Tom Lund og den brasilianske storspilleren, Garincha.  
-   Huseklepp er meget spennende. En original spiller med et steg og en rytme i løpet sitt som er imponerende. Vi har også andre angripere med kvaliteter. Carew holder god standard, og Moa kan bli skikkelig god.

- Den spilleren som har imponert meg mest er imidlertid Brede Hangeland, bl. pga. sin evne til å beholde roen. Likevel hadde nok lagene på 90-tallet flere fotballpersonligheter enn dagens lag.

- Oppsummert vil jeg si meg fornøyd med resultatene – men ikke med prestasjonene. Vi har mye å gå på, konkluderer han.

Når det gjelder sjansene til å kvalifisere seg er Otto optimist. Samarbeidet med Drillo har satt sine spor. Ikke i form av optimisme, men gjennom en forkjærlighet for prosenter når han drøfter mulighetene til å nå sluttspillet.

- Jeg vil karakterisere sjansen til å komme gjennom nåløyet til 66%. Kampen om de to plassene vil stå mellom oss, Danmark og Portugal. Derfor var det synd for oss at Danmark scoret på overtid mot Island.

Til slutt kommer vi inn på spillestildebatten som har gjenoppstått gjennom uttalelsen til Arild Stavrum, med støtte av bl. a. Kjetil Rekdal, om at Drillo-stilen er skadelig for norsk fotball.

Som ventet er Otto på linje med sin gamle hovedtrener i denne saken.

- Enhver spillestil krever gode evner til å ta i mot pasninger, levere pasninger, skyte skudd osv. Dette gjelder om man spiller slik som Rosenborg gjorde da de hadde suksess i Champions League, som landslaget gjorde på 90-tallet, eller for den saks skyld som Danmark gjør. Derfor synes jeg det er en absurd å hevde at en bestemt spillestil skal ødelegge ferdigheter, avslutter Otto.