Da er avgjørelsen definitivt tatt. Martin Grønning, Ranheims elegante og meget gode midtbanespiller legger opp, iallfall når det gjelder toppfotball.
Alle i Ranheimsmiljøet respekterer naturligvis Martins avgjørelse - det skulle bare mangle - men samtidig er det ingen grunn til å legge skjul på at alle beklager det fordi vi så gjerne skulle ha hatt Ranheims mest drivende spiller fortsatt aktivt på banen. Vi har tatt en prat med Martin nå når han avslutter etter 20 år i Ranheimstrøya.
Er det ikke vel tidlig å avslutte på topplan som 26-åring?
-Jo, på en måte er det det, særlig kanskje fordi vi nå er etablert i 1.divisjon, noe som har vært målet for oss i flere år. Men jeg har etter nøye overveielse kommet til at jeg vil prioritere annerledes enn jeg har gjort tidligere. Dessuten er jeg i ferd med å avslutte en master i økonomi og har nettopp fått en interessant jobb i et finansrådgivningsselskap som det blir svært spennende å ta fatt på. At jeg har vært nokså mye skadet de siste sesongene har nok hatt en viss betydning for beslutningen min, uten at det har vært avgjørende.
Du spilte i Ranheimstrøya allerede i RIL-cupen i 1990, da var du ennå ikke fylt seks år. Hvordan vil du karakterisere disse 20 årene i Ranheim?
- For meg har fotballen i Ranheim egentlig vært en sammenhengende opptur. I de aldersbestemte klassene vant vi så å si alt vi deltok i. Et stort høydepunkt var seieren i Scandia Cupen i 13-årsklassen i 1997 da vi i finalen på Lerkendal foran mange tilskuere knuste Kattem 6-0. I referatet fra kampen i Adressa ble Ranheimslaget sammenlignet med en biesverm som var over Kattem-guttene hele tiden. Den største bia måtte ha vært Gisle Refseth, som scoret fire mål i finalen. Et nytt høydepunkt var debuten på A-laget i 2.divisjon som 16-åring i 2001. Året etter, i 2002, ble vi kretsmestere i juniorklassen etter å ha slått Rosenborg.
Etter et par sesonger i 3.divisjon ble 2004 et eventyrlig fotballår for Ranheim, der vi nesten ikke tapte en eneste kamp. Men vi måtte gjennom to harde kvalifiseringskamper for 2.divisjon mot Stjørdals/Blink. Heldigvis vant vi på Øverlands Minde, og med uavgjort hjemme var opprykket i boks. Det var en ekstra artig trumf fordi laget den gangen bestod av en kompisgjeng fra Ranheim. Vi var spent før møtet med 2.divisjon, men det viste seg at vi klarte å ta nivået greit, og nå kom det også etter hvert nye forsterkninger til.
Historien fra de siste årene kjenner de fleste til. Det er flott at Rosenborg og Ranheim gjennom et samarbeid klarte å nå det felles målet om et førstedivisjonslag i Trondheim. Ranheim har fått inn spillere med toppfotballerfaring, og det er kommet langt sterkere profesjonelle holdninger inn i spillergruppa. Dette så vi ikke minst i sesongen 2010, der vi hadde maks prestasjoner både i serie og cup, og der stabiliteten var bedre enn før og med færre skader enn tidligere. Så jeg er glad og fornøyd med å ha fått lov til å være med hele den lange veien framover for klubben. Jeg har bare positive opplevelser fra Ranheim - men så kjenner jeg heller ingen andre klubber!
Ja, du har vært usedvanlig trofast mot moderklubben. Har ingen andre vist interesse?
-Jo, både Hødd og Ålesund har vært på tråden, men jeg valgte klokelig å holde meg i Ranheim.
Når du nå slutter, så er det ikke mange av den gamle kompisgjengen igjen på laget?
- Nei, slik stallen ser ut i dag, er det bare Nicco igjen nå fra Ranheim. Det er naturligvis syltynt. På den annen side er Nicco den med størst og best treningsvilje i hele laget!
Et par raske spørsmål til slutt: Hvem er den beste spilleren du har spilt med?
- Vanskelig å si, jeg har spilt med mange meget gode, ikke minst siste sesongen. Men den jeg syntes var spesielt god da jeg debuterte på Ranheims A-lag i 2.divisjon var Jan Richard Johnsen. Han hadde en utrolig god pasningsfot.
Artigste kamp?
-Det må være opprykkskampen mot Manglerud Star høsten 2009. Vi gikk på et klart tap helga før borte mot Raufoss, men reiste oss hjemme, og opprykket ble avgjort. På den kampen var det mye folk, elektrisk stemning og en viss markering ble det også utpå kvelden!
Vi takker Martin for praten, men først og fremst takker vi han for den fenomenale innsatsen i Ranheim Fotball i sammenhengende 20 år og ønsker lykke til videre med nye oppgaver!