Ranheim Fotball Topp

Robert utmerket seg på fotballbanen i ung alder, og derfor var det naturlig at han kom med på sonesamlingene som Trøndelag fotballkrets avholder for de mest talentfulle spillerne. Rosenborg sørger selvfølgelig for å holde seg orientert om disse talentene. Derfor var det ingen overraskelse at de ønsket å rekruttere den unge Charlottenlundspilleren. Til overraskelse for mange fortrakk han Ranheim foran ”storebroren” i trøndersk og norsk fotball.  
 
Du kunne altså gått til Rosenborg – men valgte Ranheim???
-   Jo da, det er mange som har ristet oppgitt på hodet over det valget mitt, og som har hatt problemer med å forstå den avgjørelsen. Jeg har ingen bedre forklaring enn at magefølelsen ble avgjørende. Jeg vet at nåløyet i Rosenborg er svært trangt og at mange blir kastet ut av guttelaget etter to år. Jeg var imidlertid ikke skremt av dette. Ranheim var det eneste alternativet utenom Rosenborg, siden det var lite aktuelt å bli i Charlottenlund.

Masse trening er formelen.
Når vi spør om forklaringen til at han er blitt så god er svaret ganske enkelt. Trening. Masse trening.
- Jeg har trent mye på egen hånd. Av og til ringte jeg kompisene for å høre om de ville være med. Kunne de ikke, trente jeg alene. Det meste av treningen har vært med ball. Skudd, finter og vipping. Persen i vipping er ca. 3500.

Robert har vokst opp i gode fotballomgivelser. Faren, Svein Erik Hopen, var en hyppig målscorer da han spilte for Ranheim på 90-tallet.  
Charlottenlund har hatt en god 95-årgang. For to år siden ble laget kretsmester for Trøndelag. Siden det har laget blitt noe svekket. En del spillere har forlatt klubben. En annen årsak er at flere av de beste fotballspillerne prioriterer håndballen om vinteren. Dette har medført at nivået på fotballtreningene om vinteren nok har blitt skadelidende.   

Den formelle overgangen til Ranheim skjedde for bare noen uker siden. Robert har imidlertid trent regelmessig med juniorlaget siden sommeren 2010. Derfor kjente han laget og forholdene meget godt da han til slutt tok det formelle valget.  
- Jeg viste hva jeg gikk til.

Målsettingen
-   Målet den kommende sesongen er å få så mye spilletid som mulig. Kall det gjerne ”fast plass” på laget. På lang sikt er drømmen min å bli så god som mulig. I hvert fall å få spille i Adeccoligaen.
Her forteller vår egen magefølelse at gutten nok har drømmer som strekker seg enda lenger.   

Den kommende sesongen vil en del av juniorene også spille på andrelaget til Ranheim som holder til i 4. divisjon. Det er meningen at dette laget skal bestå av en kombinasjon av juniorer og A-spillere som ikke var på banen i den siste Adecco-kampen. Robert synes det høres spennende ut å møte seniorspillere. Han er ikke helt uvant med å spille med- og mot eldre spillere siden han rakk å spille 3-4 kamper for seniorlaget til Charlottenlund før han forlot klubben.

Robert forteller at nivåforskjellen fra Charlottenlund har vært stor.
-   Nivået på treningene til juniorlaget er vesentlig høyere. Tempoet er større. Treningene er mer seriøse og intensive. Dessuten er spillerne bedre.

For det meste har Robert spilt på midtbanen.
-   I årets første treningskamp mot KIL/Hemne fikk jeg imidlertid prøve seg å vingen, og det syntes jeg var moro.
Han hadde en scoring og en målgivende pasning i den kampen. Slett ingen dårlig start på karrieren i en ny klubb.  

En beskjeden ung mann
Vi sliter imidlertid med å få ordene ut av han når vi spør om hva som kjennetegner han som fotballspiller. Selv om han unnskylder seg med at det er ”vanskelig” å karakterisere seg selv som fotballspiller, aner vi at den egentlige årsaken er beskjedenhet. Heldigvis får vi god hjelp av en annen junior, Erlend Gundersen, som ikke sparer på rosen når han omtaler lagkameratens egenskaper på banen.  
-   Robert har gode finter, er rask, og også en god avslutter. Selv om han har meget gode individuelle ferdigheter, er han ingen egoist som ikke vil gi fra seg ballen. Robert er en god lagspiller, i følge lagkameraten.

Trener Skjalg Nesjan er også full av lovord om Robert.
- Han er meget treningsvillig. Har knapt vært borte fra en eneste trening. En positiv og målbevist gutt med holdningen om at den neste treningen er den viktigste.  

Det faktum at Robert ennå (bare) er guttespiller gjør at han vil møte motspillere som kan være opptil tre år eldre, og dermed også flere kilo tyngre. I kampene for andrelaget kan kilodifferansen bli enda større. Robert ser imidlertid ikke på dette som noe problem.
-   I slike situasjoner gjelder det å bruke hodet istedenfor muskler, er hans løsning på den utfordringen.