Sammen i sorgen...
Når et land rystes av hendelser som forandrer det for all fremtid, føles det meningsløst å fokusere på fotball, seriespill og tabellplassering. I helgen ble det gjort en helt nødvendig timeout. De siste dagene har idrettsfolk over hele verden stanset opp og vist sin sympati med ofrene for den vanvittige terroren. Sjokket og sorgen sitter i oss, men livet må gå videre, skriver vår trener Aasmund Bjørkan.
"Han plukket noen av de vakreste rosene våre. Men han kan ikke stanse
våren!"
Eskil Pedersen (leder i AUF)
Vakre ord som beskriver den sorg, men samtidig også besluttsomheten
det norske folk opplever i forbindelse med den meningsløse og
grusomme terroraksjonen på fredag.
På Ranheim 2011s første møte fortalte jeg spillerne en historie om en
ferie jeg var på med min familie, der et enormt tre smadret en scene
der barna mine hadde barnedisco. Historien illustrerer for meg
ihvertfall to ting: For det første hvor fort "himmelen kan dette ned
i hodet på oss", og hvor fort de tingene vi tror "vi vet" kan være
snudd på hodet. For det andre hvor små marginene er, hvor liten vei
det kan være mellom suksess og fiasko.
På fredag var det mange som fikk himmelen i hodet. Og alt for mange
som fortjente bedre fikk livets marginer mot seg. Det er grusomt og
usigelig trist. I slike stunder blir idrett selvfølgelig helt
trivielt. Og dere skal vite at Ranheim står sammen med dere i sorgen.
Samtidig er livets brutalitet at livet går videre. Også hos oss. Jeg
kommer tilbake med flere refleksjoner og tanker inn mot helgas kamp
mot Strømmen i slutten av uka.
Mvh Aasmund