En legende legger skoene på hylla

Mads Reginiussen kom til Ranheim i forkant av 2011-sesongen på lån fra Tromsø. 13 sesonger og 389 kamper senere takker finnmarkingen nå av i den blå trøya. 

- Jeg har jo vært store deler av min karriere som fotballspiller i Ranheim, og det har vært en fantastisk tid. Har vært med på en reise hvor jeg har fått venner for livet, vært i en klubb med masse herlige mennesker, og realisert drømmen om Eliteseriespill i fjæra. Som livet ellers har det også vært tyngre perioder, men vi har alltid gått inn i hver sesong med et mål om å kjempe i toppen, noe vi som regel har klart, forteller Mads Reginiussen.

Med sin enorme løpskapasitet spilte Reginiussen seg raskt inn på Ranheim-laget i 2011, og ble en favoritt blant fansen. Han stod sjeldent over kamper og høyt oppe på toppscorertabellen i klubben hver sesong. 

- Høydepunktet i karrieren

I 2017 var han svært delaktig i å spille kompisgjengen opp til Eliteserien. Reginiussen var matchvinner da Ranheim slo Mjøndalen i kvalifiseringen og gikk videre til finalekampene mot Sogndal. 

2.desember samme år kunne Reginiussen endelig slippe jubelen løs. Skuffelsen fra tapt opprykkskvalifisering i 2013 var snudd til eufori og gledestårer. 

- Høydepunkter er utvilsomt opprykket til Eliteserien. Vi hadde jobbet hardt sammen over langt tid, og hadde god fart inn i kvalifiseringen. Siste avgjørende kamp mot Sogndal hjemme i fjæra var vår cupfinale. Det var en kald affære, vi var gode, men fikk ikke uttelling. Da vi fikk straffe helt mot slutten var det ikke noen andre jeg ville valgt enn akkurat Mikke. Iskaldt, midt i mål. Håpet levde videre. Inn i ekstraomgangene forsvant følelse i fingre og tær. Jeg hadde valgt kortermet drakt, mest for å opprettholde imaget av knallhard Finnmarking. Dommeren blåser av, det skulle avgjøres på straffespark. En etter en hos oss smeller inn straffene som om vi ikke skulle gjort annet. Når Mikke hamrer inn siste straffen i mål går det i svart. Tårene kom først mange dager etterpå, vi hadde klart det, amatørene skulle opp på den største scene, forteller Mads den sene lørdagskvelden i desember 2017.

Men da lagkameratene debuterte i Eliteserien med et smell mot Stabæk (4-1) måtte Reginiussen holdes igjen på sidelinja grunnet en skade han pådro seg før påska. Mot Haugesund i runde 4 var han tilbake på banen, og bare seks minutter ut i kampen skulle han vise seg frem med scoring. Toppen av kransekaka kom etter 67 minutter da han satte inn 3-2 etter overhopp av Karlsen og Tønne. Et øyeblikk Ranheimfansen ikke glemmer med det første. 

Saken fortsetter under videoen

Den solrike mai-lørdagen på Lerkendal i 2018, tidens mest besøkte byderby i norsk fotballs historie, der Mads fant nettmaskene og utlignet til 1-1 foran storebror står i stor kontrast til iskalde desemberkvelden ett og halvt år senere, da vår gråtkvalte kaptein måtte erkjenne klubben hans måtte ned i Obosligaen igjen. 

Saken fortsetter under viden

- Nok er nok

Fra 2020-sesongen fortsatte indreløperen 110. 10 nettkjenninger, og krigeren fortsatte å finne nettmaskene til siste målet kom som matchvinner mot Åsane i mai.

Mads har alltid hatt et ekstra gir å gå på, selv når krigeren har ligget nede og alle forventer; han er såpass skada, han må ut. Har han tatt en ekstra slurk vann og fortsatt der han slapp. Men når kroppen sier nok er nok, må man lytte.

- Det er selvfølgelig med et tungt hjertet jeg nå legger skoene på hylla for godt. Det blir nok rart å ikke møte opp til trening i januar. Samtidig føles det riktig når kroppen over tid har gitt signaler på at nok er nok. Min spillestil er avhengig av en kropp som kan løpe, krige og duellere, slik har det ikke vært det siste året. Samtidig føler jeg på en takknemlighet for alle fine folk jeg har møtt på veien. Alle gode fotballspillere jeg har fått dele garderobe med. Stolt over å ha vært kaptein for et lag som år etter år har bokset over sin vektklasse, avslutter klubblegenden.

389 offisielle kamper for Ranheim og 85 scoringer, nesten 400 kamper for Ranheim, Alta og Tromsø på øverste nivåene i norsk fotball fortjener en solid applaus!

Takk, Mads. Takk for dansen!

Mads siste scoring i karrieren: