1945-56: Vi rykker opp til Hovedserien
Det var dårlige baneforhold på grusbanen etter krigen. Allerede i 1945 ble det spilt lokal fotballcup mellom lag fra Hansbakken, Reppe og Lusøra. 4. rundekampen mot Skeid på Bislett trakk 13.500 tilskuere.
Engelskmannen Harry Thompson engasjert som trener i 1946. Ranheims gressbane ble åpnet med kamp mot Vålerengen foran 5.000 tilskuere. Trøndelags første gressbane.
I 1947-48 spilte vi privatkamp mot det tsjekkiske profflaget Victoria Pilsen som vi vant 3-1. Johan Saksvik får 2 kamper på A-landslaget.
Sesongen kommer vi oss til 5. runde i cupen. Der ble det derimot tap 1ap 1-2 borte mot Sarpsborg. Sarpsborg ble til slutt cupmestre. 7.500 tilskuere møtte opp for å få med seg avgjørende kamp mot Kvik om kvalifisering til hovedserien. Kampen endte 0-0. Kvaliken ble til slutt vunnet etter seire mot Molde og Kapp.
I 1949-50 spiller vi dermed i øverste divisjon og Hovedserien for aller første gang. Hjemmekampene måtte spilles både på Verdal og på Orkanger da vår egen bane var skadet av isbrann. Ranheim klarte ikke å berge plassen, og måtte ta turen ned til 1.divisjon.
Til sesongen 1951-52 engasjerer vi østerrikeren Franz Gutkase som trener gjennom en gavesjekk fra Papirfabrikken i forbindelse med idrettslagets 50-årsjubileum. Tap 0-2 borte mot Asker i 4.runde. Innendørstreningen ble ledet av presten E. Guldvog. Vi rykker opp til Hovedserien igjen, men igjen må vi ta turen ned en divisjon
I 1953-54 spiller vi semifinale i cupen mot Lillestrøm. Kampen ble spilt på Lerkendal Stadion foran 10 000 tilskuere. Lillestrøm vant 2-1. Vi vant vår avdeling i 1.divisjon og rykker op nytt opp til Hovedserien.
I den påfølgende sesongen berger vi plassen og kan dermed spille i Hovedserien to år på rad for første gang. 1955-56 blir dermed vår fjerde og (foreløpig) siste sesong på landet øverste nivå.
