Historien om Reidar Tryggestad

Reidar ble født 9 juni 1931 i Ålesund, Norge, til Jørgen og Stina (Solbak) Tryggestad. Som yngst av fire barn vokste han opp på familiegården sammen med broren Kjell og to søstre, Aslaug og Gunvor. Han hadde gode barndomsminner om å leke på jordene, svømme i fjorden og selge fisk som han og barna i nabolaget «lånte» fra innkommende båter ved kaien. Han gikk på skole sammen med søsknene frem til den tyske invasjonen av Norge i april 1940 i begynnelsen av andre verdenskrig, da han var 9 år. De fem lange årene med okkupasjon og krig splittet familien hans, definerte barndommen hans og hadde en dyp innvirkning på ham resten av hans lange liv.

Etter at Norge ble frigjort i 1945, ble Reidar med på juniorlaget til Aalesunds Fotballklubb (AAFK), og markerte den offisielle starten på det som skulle bli en livslang lidenskap for fotballspillet. Som ung tjenestegjorde Reidar i det norske forsvaret, i håp om å bli pilot. Han tilbrakte også tid som lastebilsjåfør, og spilte spesielt fotball på U18-landslaget, A-laget for AAFK, og i Norges fremste serie for Ranheim Fotball i Trondheim. Han møtte sin første kone i Norge og fikk datteren Anne-Stine i 1960. Han hadde utviklet en sterk interesse for den forbudte radioteknologien som ble brukt av den norske motstandsbevegelsen under krigen, og etter å ha jobbet som radioingeniør i Luftforsvaret ble han inspirert til å studere elektroteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han ble tildelt et Fulbright-stipend og kom til USA i 1961 for å fullføre et bachelorprogram i elektroteknikk ved Michigan Tech, som han fikk i 1963. Hans kollegiale arbeid ga ham støtte fra professorene og USAs regjering, og han fikk jobb ved Raytheon Corporation i Norwood, Massachusetts, som ble kjent under andre verdenskrig for sitt bidrag til å fremme fiendens radarevner. I løpet av sin tid hos Raytheon hjalp han til med å fikse våre nasjonale sikre kommunikasjonssystemer og designet og bygde simulatoren for USAs første missilforsvarssystem.

Til tross for hans opprinnelige plan om å "bare bli i et par år", skapte Reidar et andre hjem i Massachusetts. Han hjalp til med å organisere og administrere et lokalt fotballag, Norwood Kickers, var vertskap for datteren sin fra Norge i sommerferier og gjennom hele høyskoleutdanningen, og kjøpte huset i East Walpole som han skulle kalle hjem resten av livet. Mens han feiret en spesiell kamp mellom Kickers og et mannskap med tyske seilere som lå til kai i nærheten, møtte han sitt livs kjærlighet, Carolyn. De giftet seg i 1978 og stiftet en familie som forankret ham her for godt. Sammen fikk de tre barn; Kari-Elise, Sylvi-Linn og Jon-Erik.

Reidars unike besluttsomhet og ferdigheter førte til at han grunnla sitt eget selskap, MPM (Modern Printing Method) Corporation, sammen med flere av sine forretnings- og ingeniørinnstilte fotballkamerater. Sammen utviklet de toppmoderne kretskortutskriftsteknologi som førte til storskala produksjon av tidlige mobiltelefoner og mange andre applikasjoner. Etter hvert som MPM vokste til en vellykket bestrebelse og blomstret, vokste også Reidars kjærlighet, talent og skarpsindighet for fotballspillet. I 50- og til og med 60-årene var han kjent for å utspille de yngre gutta i ligaene over 30 og over 40. Han spilte til han var 70 år gammel og ble innlemmet i Massachusetts Soccer Hall of Fame i 2001. I løpet av den tiden fungerte han som bindeledd for Norges fotballforbund til Sommer-OL 1984 i Los Angeles, brukte sine nettverk i USA og Norge til å organisere vennskapskamper mellom de to kvinnelandslagene i delstaten, og ble utnevnt til administrerende direktør for Boston-arenaen for verdensmesterskapet i 1994. Han hjalp også til med å utvikle fotballanalytisk programvare og drev tre profesjonelle fotballag som partner i Massachusetts Professional Soccer, Inc.: Boston Bulldogs, Boston Renegades og Cape Cod Crusaders.

Etter å ha solgt MPM i 1995, begynte Reidar "pensjonisttilværelsen" ved å bruke ressursene til å forfølge prosjekter i tråd med lidenskapene hans: familie, fotball og hjembyen hans, Ålesund, Norge. I dette kapittelet kjøpte Reidar familiegården og renoverte huset han vokste opp i i Ålesund, som fortsatt fungerer som et senter for familien hans der og i mange år huset ulike spillere og trenere for AAFK. Han investerte i AAFK, som gjenopplivet forholdet til hjembyklubben som skulle vare resten av livet. Hans naturlige evne til å fremme relasjoner, skarp forretningssans og skarpsindig kunnskap og uforfalsket kjærlighet til spillet hjalp klubben med å vokse fra økonomiske problemer på 90-tallet til et nytt toppmoderne stadion, stadig mer konkurransedyktig ledelse, trenerteam og spillere, inngang til Norges fremste liga, og til slutt lagets første mesterskap i Norway Cup-turneringen. Hans teknologiforståelse førte til investeringer som hjalp ham med å sikre finansiering for å støtte mange næringer i Ålesund, inkludert det lokale marineakvariet, Atlanterhavsparken, som har blitt det første marine vitenskapssenteret i Norge og er kjent som et av de mest fremtredende saltvannsakvariene i Europa.

Selv om Reidar levde den ideelle amerikanske drømmen og delte sine suksesser med hjembyen, bygde han også et fantastisk familieliv med familien her og fikk mange livslange vennskap. Han var et langvarig medlem av Norumbega-losjen til The Sons of Norway i Newton, MA, hvor han knyttet seg til det norsk-amerikanske samfunnet. Hans kjærlighet til naturen førte til at han bygde en hytte ved Stinson Lake i White Mountains i New Hampshire, hvor han overførte sine ulike friluftsferdigheter og lidenskaper til barna sine, inkludert fiske og langrenn. Etter hvert som familien vokste, valgte han å utvide hjemmet sitt på Killeen Road på grunn av de sterke relasjonene han bygde med naboene og bemerket ofte at "vi kunne ha kjøpt et nytt hus, men du kan ikke kjøpe nabolaget." Til tross for alle hans suksesser og prestasjoner, er det denne tankegangen som virkelig definerer ham; Det han virkelig brydde seg om var menneskene i livet hans og øyeblikkene de delte. Han søkte aldri berømmelse eller spesialbehandling, og foretrakk å kaste lys over menneskene, stedene og institusjonene han elsket i stedet for seg selv.

Reidar levde ut pensjonisttilværelsen med mange turer for å besøke familie i Norge, ta daglige turer i Bird Park og klappe alle hundene han ville møte, og, viktigst av alt, tilbringe tid med barnebarna; Silje, Erlend og Ragnhild i Norge, og Dahlia, Clara, Eliza og Andrew i USA, og hans oldebarn i Norge: Mio og Ariel. Han vil bli husket og feiret av sin familie og venner for sin energi og livsglede, sin kjærlighet og medfølelse for mennesker, og sin unike særhet, som rørte mange og vil bli savnet av alle; «Garantert!»

Slektninger og venner er vennlig invitert til å delta i feiringen av Reidars liv og vise sin respekt for ham og hans familie i besøkstiden torsdag 16 januar 2025, fra 4:00 til 7:00 på James H. Delaney & Son Funeral Home, 48 Common Street, Walpole, MA.

Det vil bli holdt en begravelsesgudstjeneste for Reidar fredag 17 januar 2025 kl. 11:00 kl

Emmanuel Lutheran Church, 24 Berwick Street, Norwood, MA. Begravelsen vil finne sted om våren i Ålesund, Norge. En mottakelse på Beacon's Restaurant i Walpole, MA vil følge.

I stedet for blomster kan donasjoner sendes til love.fútbol gjennom lovefutbol.org/donate, eller ved å sende en sjekk som skal betales til love.fútbol, 5105 Chevy Chase Parkway, NW, Washington, DC, 20008

Donasjoner kan også sendes til ELCAs legatfond, P.O. Box 95802, Chicago, IL 60694-5802, med Tryggestad Family Fund E273177 på notatlinjen.

Du kan også ganske enkelt ta deg tid til å elske naboene dine og klappe hundene du møter på turene dine.